Impetigo
☆ I 2022 Stiftung Warentest-resultatene fra Tyskland var forbrukertilfredsheten med ModelDerm bare litt lavere enn med betalte telemedisinkonsultasjoner.
Et tilfelle av impetigo på haken. Impetigo bør mistenkes hvis et lite barn ikke har noen historie med skade, men sårlignende lesjoner sprer seg.
I motsetning til atopisk dermatitt, krever impetigo antibiotikabehandling og kan forverres ved bruk av steroider.
References
Impetigo , den vanligste bakterielle hudinfeksjonen hos barn i alderen to til fem år, kommer i to hovedtyper: ikke-bulløs (70 % av tilfellene) og bulløs (30 % av tilfellene) . Nonbullous impetigo er vanligvis forårsaket av Staphylococcus aureus eller Streptococcus pyogenes. Det gjenkjennes av honningfargede skorper i ansiktet og lemmer og retter seg hovedsakelig mot huden eller kan infisere insektbitt, eksem eller herpetiske lesjoner. Bulløs impetigo, forårsaket utelukkende av S. Aureus, fører til store, slappe bullae og påvirker ofte områder der huden gnis sammen. Begge typer forsvinner vanligvis innen to til tre uker uten arrdannelse, og komplikasjoner er sjeldne, med poststreptokokk glomerulonefritt som den mest alvorlige. Behandling involverer aktuelle antibiotika (mupirocin, retapamulin, fusidic acid) . Orale antibiotika kan være nødvendig for impetigo med store bullae eller når lokal behandling ikke er mulig. Mens flere orale antibiotika (amoxicillin/clavulanate, dicloxacillin, cephalexin, clindamycin, doxycycline, minocycline, trimethoprim/sulfamethoxazole, macrolides) er alternativer, er penicillin ikke effektivt. Aktuelle desinfeksjonsmidler er ikke så gode som antibiotika og bør unngås. Fusidic acid, mupirocin, retapamulin er effektive mot meticillin-følsomme S. Aureus- og streptokokkinfeksjoner. Clindamycin er nyttig for mistenkte methicillin-resistant S. Aureus infeksjoner. Trimethoprim/sulfamethoxazole virker mot meticillin-resistente S. Aureus, men er ikke nok for streptokokkinfeksjon.
Impetigo, the most common bacterial skin infection in children aged two to five, comes in two main types: nonbullous (70% of cases) and bullous (30% of cases). Nonbullous impetigo is typically caused by Staphylococcus aureus or Streptococcus pyogenes. It's recognized by honey-colored crusts on the face and limbs and mainly targets the skin or can infect insect bites, eczema, or herpetic lesions. Bullous impetigo, caused solely by S. aureus, leads to large, flaccid bullae and often affects areas where skin rubs together. Both types usually clear up within two to three weeks without scarring, and complications are rare, with poststreptococcal glomerulonephritis being the most severe. Treatment involves topical antibiotics (mupirocin, retapamulin, fusidic acid). Oral antibiotics might be necessary for impetigo with large bullae or when topical treatment isn't feasible. While several oral antibiotics (amoxicillin/clavulanate, dicloxacillin, cephalexin, clindamycin, doxycycline, minocycline, trimethoprim/sulfamethoxazole, macrolides) are options, penicillin isn't effective. Topical disinfectants aren't as good as antibiotics and should be avoided. Fusidic acid, mupirocin, retapamulin are effective against methicillin-susceptible S. aureus and streptococcal infections. Clindamycin is useful for suspected methicillin-resistant S. aureus infections. Trimethoprim/sulfamethoxazole works against methicillin-resistant S. aureus, but isn't enough for streptococcal infection.
Impetigo, the most common bacterial skin infection in children aged two to five, comes in two main types: nonbullous (70% of cases) and bullous (30% of cases). Nonbullous impetigo is typically caused by Staphylococcus aureus or Streptococcus pyogenes. It's recognized by honey-colored crusts on the face and limbs and mainly targets the skin or can infect insect bites, eczema, or herpetic lesions. Bullous impetigo, caused solely by S. aureus, leads to large, flaccid bullae and often affects areas where skin rubs together. Both types usually clear up within two to three weeks without scarring, and complications are rare, with poststreptococcal glomerulonephritis being the most severe. Treatment involves topical antibiotics (mupirocin, retapamulin, fusidic acid). Oral antibiotics might be necessary for impetigo with large bullae or when topical treatment isn't feasible. While several oral antibiotics (amoxicillin/clavulanate, dicloxacillin, cephalexin, clindamycin, doxycycline, minocycline, trimethoprim/sulfamethoxazole, macrolides) are options, penicillin isn't effective. Topical disinfectants aren't as good as antibiotics and should be avoided. Fusidic acid, mupirocin, retapamulin are effective against methicillin-susceptible S. aureus and streptococcal infections. Clindamycin is useful for suspected methicillin-resistant S. aureus infections. Trimethoprim/sulfamethoxazole works against methicillin-resistant S. aureus, but isn't enough for streptococcal infection.
Impetigo er en vanlig hudinfeksjon forårsaket av visse bakterier, lett spres gjennom kontakt. Det viser seg vanligvis som røde flekker dekket med en gulaktig skorpe og kan forårsake kløe eller smerte. Denne infeksjonen er mest vanlig hos barn som bor i varme, fuktige områder. Det kan vises som blemmer eller uten dem. Selv om det ofte påvirker ansiktet, kan det oppstå hvor som helst hvor det er brudd i huden. Diagnose er hovedsakelig avhengig av symptomer og hvordan det ser ut. Behandling inkluderer vanligvis antibiotika, både topisk og oral, sammen med symptombehandling.
Impetigo is a common infection of the superficial layers of the epidermis that is highly contagious and most commonly caused by gram-positive bacteria. It most commonly presents as erythematous plaques with a yellow crust and may be itchy or painful. The lesions are highly contagious and spread easily. Impetigo is a disease of children who reside in hot humid climates. The infection may be bullous or nonbullous. The infection typically affects the face but can also occur in any other part of the body that has an abrasion, laceration, insect bite or other trauma. Diagnosis is typically based on the symptoms and clinical manifestations alone. Treatment involves topical and oral antibiotics and symptomatic care.
Impetigo is a common infection of the superficial layers of the epidermis that is highly contagious and most commonly caused by gram-positive bacteria. It most commonly presents as erythematous plaques with a yellow crust and may be itchy or painful. The lesions are highly contagious and spread easily. Impetigo is a disease of children who reside in hot humid climates. The infection may be bullous or nonbullous. The infection typically affects the face but can also occur in any other part of the body that has an abrasion, laceration, insect bite or other trauma. Diagnosis is typically based on the symptoms and clinical manifestations alone. Treatment involves topical and oral antibiotics and symptomatic care.
Impetigo skyldes vanligvis enten Staphylococcus aureus eller Streptococcus pyogenes. Ved kontakt kan det spre seg rundt eller mellom mennesker. Når det gjelder barn, er det smittsomt til deres søsken.
Behandling er vanligvis med antibiotikakremer som mupirocin eller fusidinsyre. Antibiotika gjennom munnen, som cefalexin, kan brukes hvis store områder er berørt.
Impetigo rammet rundt 140 millioner mennesker (2 % av verdens befolkning) i 2010. Det kan forekomme i alle aldre, men er mest vanlig hos små barn. Komplikasjoner kan omfatte cellulitt eller poststreptokokk glomerulonefritt.
○ Behandling ― OTC-legemidler
* Fordi impetigo er en infeksjonssykdom, bør steroidsalver ikke brukes. Hvis du har problemer med å skille impetigo-lesjoner fra eksem, vennligst ta en OTC-antihistamin uten å bruke steroidsalver.
#OTC antihistamine
* Vennligst bruk OTC-antibiotisk salve på lesjonen.
#Bacitracin
#Polysporin