Toxic epidermal necrosis - Giftig Epidermal Nekrosehttps://en.wikipedia.org/wiki/Toxic_epidermal_necrolysis
Giftig epidermal nekrose (Toxic epidermal necrosis) er en alvorlig hudreaksjon. Tidlige symptomer er feber og influensalignende plager. Etter noen dager begynner huden å få blemmer, flasse og danne smertefulle, flassete områder. Det er også viktig at slimhinner, for eksempel i munnen, kan bli involvert. Komplikasjoner kan være dehydrering, sepsis, lungebetennelse og multippel organsvikt.

Den vanligste årsaken er visse legemidler, som lamotrigine, carbamazepine, allopurinol, sulfonamide‑antibiotika og nevirapine. Risikofaktorer inkluderer HIV‑infeksjon og systemisk lupus erythematosus. Behandlingen skjer vanligvis på sykehus, for eksempel på en brannskadeavdeling eller intensivavdeling.

○ Behandling
Dette er en alvorlig tilstand, så dersom leppene eller munnen er påvirket eller huden får blemmer, bør du kontakte lege umiddelbart.
Mistenkelige legemidler bør stoppes (f.eks. antibiotika, ikke‑steroide antiinflammatoriske legemidler).

☆ I 2022 Stiftung Warentest-resultatene fra Tyskland var forbrukertilfredsheten med ModelDerm bare litt lavere enn med betalte telemedisinkonsultasjoner.
  • Karakteristisk hudtap av Giftig Epidermal Nekrose (Toxic epidermal necrosis)
  • TENS ― dag 10
  • Necrolysis epidermalis toxica
  • Blemmer i tidlig stadium kan raskt utvikle seg til å involvere hele kroppen i løpet av få dager.
References Stevens–Johnson Syndrome and Toxic Epidermal Necrolysis: A Review of Diagnosis and Management 34577817 
NIH
Stevens-Johnson Syndrome (SJS) og Toxic Epidermal Necrolysis (TEN) er sjeldne tilstander der huden opplever omfattende nekrose og avskalling. Når det gjelder behandling, er ciklosporin svært effektivt for SJS, mens en kombinasjon av intravenøst immunglobulin (IVIg) og kortikosteroider fungerer best for tilfeller av SJS og TEN.
Stevens-Johnson Syndrome (SJS) and Toxic Epidermal Necrolysis (TEN) are rare diseases that are characterized by widespread epidermal necrosis and sloughing of skin. Regarding treatment, cyclosporine is the most effective therapy for the treatment of SJS, and a combination of intravenous immunoglobulin (IVIg) and corticosteroids is most effective for SJS/TEN overlap and TEN.
 Toxic Epidermal Necrolysis: A Review of Past and Present Therapeutic Approaches 36469487
Toxic epidermal necrolysis (TEN) er en alvorlig hudreaksjon forårsaket av visse medisiner og immunsystemaktivitet, som resulterer i storskala løsgjøring av det ytre hudlaget (epidermis), og påvirker mer enn 30 % av kroppens overflate. TEN har en dødelighet på over 20 %, ofte på grunn av infeksjoner og pustevansker. Å stoppe medisinen som forårsaker reaksjonen, gi støttende behandling og bruke tilleggsbehandlinger kan forbedre resultatet. Nyere studier har vist at medisiner som ciklosporin, tumornekrosefaktor‑alfa‑hemmere og en kombinasjon av intravenøst immunglobulin og kortikosteroider kan være nyttige, basert på randomiserte kontrollerte studier og analyser av flere studier.
Toxic epidermal necrolysis (TEN) is a serious skin reaction caused by certain medications and immune system activity, resulting in large-scale detachment of the outer skin layer (epidermis), affecting more than 30% of the body's surface. TEN has a mortality rate of over 20%, often due to infections and breathing difficulties. Stopping the medication causing the reaction, providing supportive care, and using additional treatments can improve the outcome. Recent studies have shown that drugs like cyclosporine, tumor necrosis factor alpha inhibitors, and a combination of intravenous immune globulin and corticosteroids can be helpful, based on randomized controlled trials and analyses of multiple studies.
 Toxic Epidermal Necrolysis and Steven–Johnson Syndrome: A Comprehensive Review 32520664 
NIH
Recent Advances: There is improved understanding of pain and morbidity with regard to the type and frequency of dressing changes. More modern dressings, such as nanocrystalline, are currently favored as they may be kept in situ for longer periods. The most recent evidence on systemic agents, such as corticosteroids and cyclosporine, and novel treatments, are also discussed.